Enhver poet vet at dikt blir til under et sterkere eller svakere press av stemning. Det nynner en lyd i en, det kommer farver mot ens øyne, man kjenner at det risler noe i ens indre. ("Brev til en tysk oversetter", 1908)

Plutselig hørtes et skudd, to skudd. En panikk slo ned i mengden som kastet seg inn i sidegatene under umåtelige skrik; samtidig nyttet politiet leiligheten til å ri efter pakket i forskjellige retninger, trampe det ned, hugge med sablene. I dette øyeblikk hadde man en følelse av krig. ("En Gaterevolution", Krattskog, 1903)

Fredrik kom inn i stuen litt blekere enn ellers, litt anstrengt efter de siste tiders hårde arbeide med de politiske artikler. Dette arbeide hadde kostet ham langt mere strev enn alle hans vitenskapelige avhandlinger. Han var ikke politiker, han hadde aldri interessert seg meget for politikk.

I vårt land er det kommet en ny og annen ånd, det er ikke bare gårdmannen som driver mere enn før med hendene i lommen, det er alle, hele befolkningen. Håndverkeren, dagarbeideren, tjenestepiken har lagt seg til en frekk likegladhet med løfter, med avtaler, med plikter, som var ukjent og uhørt i eldre tid. ("Et ord til oss", 1910)

Mer jordbruk i Norge. Men ikke jordbruk med statsbidrag. Det er teorier av jurister, som lever av politikk. Jordbruk med personlig arbeid og personlig ærgjerrighet i dette arbeid – det er det, som trenges. ("Brev til Klassekampen", 1916)