«Hr. Oftedal holder en stilling som mangen minister kunne misunne ham. På ti år har han drevet det til å bli en av Norges nevneverdigheter, – og det i ti bevegede år, hvori større skikkelser enn hans er falt uten å huskes mer, og større evner og krefter enn hans har kjempet uten å vinne.»

«Det første som slår en reisetrett fremmed imøte og gjør ham fortumlet i Amerika, det er naturligvis den store støy, rastløsheten, det jagende liv i gatene, den urolige, forvovne ilferdighet hvormed det fares frem på alle områder. Kommer han iland i New York i sommertiden, vil det dessuten gjøre ham litt forbauset å se herrer uten frakk, uten vest, blott med bukseselene over skjorten, ta en spasertur henad gatene med sin silkekledde dame under armen. Det gjør straks et fremmed inntrykk, et fritt inntrykk; det er fart i den sort etikette.»

«Vendt mot syd, var til høyre en langbratt mektig ås. Bakom denne blå fjell. Til venstre en naken skrent; mange vannfosser nedover. Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.»

«En hytte – den stod, som i tanker – / var muret til fjeldsidens væg; / den stod der, hvor rovdyret vanker / tog stød af en ældgammel hæg. / Naar stormen tog fart op til riften, / var stenhyttens ejer ej glad;/ da tog han die hellihge schriften – / og knælte saa ned og tilbad.»

«Tett ved en liten skogbekranset høyde, ved hvis fot en liten å snodde seg gjennom den fagre eng, lå en prektig bondegård. Den tilhørte bygdens rikeste mann Ole Aae.»